Theologisk tidsskrift for den evangelisk-Lutherske kirke i Norge, Volume 1P.T. Mallings Forlags-Boghandel, 1858 - Lutheran Church |
From inside the book
Results 1-5 of 52
Page 7
... Betydning har , at det i dem , som har prak- tisk Betydning , og det , som ikke har en saadan , ikke strengt kan adskilles fra hinanden , at hint hænger uadskillelig sam- men med dette , ligesom man da ogsaa oftere ikke iforveien kan ...
... Betydning har , at det i dem , som har prak- tisk Betydning , og det , som ikke har en saadan , ikke strengt kan adskilles fra hinanden , at hint hænger uadskillelig sam- men med dette , ligesom man da ogsaa oftere ikke iforveien kan ...
Page 8
... Betydning for Spørgsmaalet om , hvilken Dom man har at fælde om de i vor Kirke forekommende Afvigelser fra Daabsbekjendelsens strenge Ordlyd , og hvilket Forhold man har at iagttage med Hensyn til disse ? Man skulde dog tro , at de ...
... Betydning for Spørgsmaalet om , hvilken Dom man har at fælde om de i vor Kirke forekommende Afvigelser fra Daabsbekjendelsens strenge Ordlyd , og hvilket Forhold man har at iagttage med Hensyn til disse ? Man skulde dog tro , at de ...
Page 10
... Betydning og have ikke uvæsentlige Følger for Spørgsmaalet om dets Autoritet og dennes Forhold til Skriftens Autoritet saavelsom for Dommen om de Afvigelser fra den strenge Ordlyd , der forekomme i nogle af de i vor Kirke brugelige ...
... Betydning og have ikke uvæsentlige Følger for Spørgsmaalet om dets Autoritet og dennes Forhold til Skriftens Autoritet saavelsom for Dommen om de Afvigelser fra den strenge Ordlyd , der forekomme i nogle af de i vor Kirke brugelige ...
Page 12
... ad alta conscendere " p . d . anf . St. Ep . 128 de vestitu sacerdotum p . 726 . * ,、 In symbolo fidei et spei nostræ , quod ab apostolis traditum non Men hvilken Betydning nu den mere eller mindre frie Be- 12 C. P. Caspari ,
... ad alta conscendere " p . d . anf . St. Ep . 128 de vestitu sacerdotum p . 726 . * ,、 In symbolo fidei et spei nostræ , quod ab apostolis traditum non Men hvilken Betydning nu den mere eller mindre frie Be- 12 C. P. Caspari ,
Page 13
Men hvilken Betydning nu den mere eller mindre frie Be- handling af det apostoliske Symbol i hele den gamle Kirke har for Spørgsmaalet om , hvorledes de Afvigelser fra den strenge Ordlyd ere at bedømme , som findes i nogle af de i ...
Men hvilken Betydning nu den mere eller mindre frie Be- handling af det apostoliske Symbol i hele den gamle Kirke har for Spørgsmaalet om , hvorledes de Afvigelser fra den strenge Ordlyd ere at bedømme , som findes i nogle af de i ...
Other editions - View all
Common terms and phrases
Afsnit aldeles altsaa anførte annamme Anskuelse antiochenske Apostlene apostoliske Arianerne arianske Artikel Begravelsen Begyndelsen behandlet Bekjendelse Biskop Börn Christi Rige Christus Constitutionernes Cyrill delsen derfor descensus ad inferos Daaben Daabsbekjendelse Eusebius Eusebius af Cæsarea Faderen findes forskjellige følgende förste ganske Gelasius Grund græske Guds Rige holde hvori idet Irenæus især Jerusalem jerusalemske Daabsbekjendelse jerusalemske Daabssymbol jerusalemske Kirke jerusalemske Symbol Katech Katecheser Kirkeaaret kjende Korsfæstelsen ligesom Lære Matth Maade maatte Nadveren Nedfarten nicænske Niels Opstandelsen Overskriften over Katech p. d. anf Presbyter quod quæ regnum romerske Rufin Sakrament seqq sidste Skrift Slutningen smaa Børn Spørgsmaal Sted Symbolum Synder Synoden Sönnen saadan saaledes Touttée tredje Troesbekjendelse Trugels Underverdenen Vidnesbyrd Voxne Aand Aarhundrede ἀλλ αὐτου γαρ δε εἰς ἐκ ἐν ἕνα ἐξ ἐπι θεον Θεου και κατα μεν οὐ παλιν πατρος περι Πνευματος τελος τῇ της τῷ ὡς
Popular passages
Page 83 - Deos, si non genitus esset, collatus cum eo qui genitus non esset ; et, aequales inventi, duos Deos merito reddidissent non geniti : atque ideo duos Christus reddidisset Deos, si sine origine esset, ut Pater inventus, et ipse principium omnium ut Pater, duo faciens principia, duos ostendisset nobis consequenter et Deos.
Page 198 - Hanc esse adordinationem et dispositionem eorum qui salvantur dicunt Presbyteri Apostolorum discipuli, et per hujusmodi gradus proficere, et per Spiritum quidem "ad" Filium, per Filium autem ascendere ad Patrem, Filio deinceps cedente Patri opus suum»; epid.
Page 18 - Graece et indicium dici potest et collatio, hoc est, quod plures in unum conferunt. Id enim fecerunt apostoli in bis sermonibus, in unum conferendo unusquisque, quod sensit?
Page 483 - Romae hoc non deprehenditur factum, quod ego propterea esse arbitror, quod neque haeresis ulla illic sumsit exordium, et mos ibi servatur antiquus, eos, qui gratiam baptismi suscepturi sunt, publice, id est, fidelium populo andiente, »ymbolum reddere; et utique adjectionem unius Haltern sermonis eorum, qui praecesserunt in fide, non admittit auditus.
Page 199 - Antichristi et perditionem omnium gentium sub eo existentium, in qua regnabunt justi in terra, crescentes ex visione Domini, et per ipsum assuescent capere gloriam Dei Patris...
Page 484 - Denique ut ventum est ad horam profitendae fidei, quae verbis certis conceptis retentisque memoriter de loco eminentiore in conspectu populi fidelis Romae reddi solet ab eis, qui accessuri sunt ad gratiam tuam, oblatum esse dicebat Victorino a presbyteris, ut secretius redderet, sicut nonnullis, qui verecundia trepidaturi videbantur, offerri mos erat; illum autem maluisse salutem suam in conspectu sanctae multitudinis profiteri.
Page 484 - ... publice professus erat. quanto minus ergo vereri debuit mansuetum gregem tuum pronuntians verbum tuum, qui non verebatur in verbis suis turbas insanorum ? itaque ubi ascendit, ut redderet, omnes sibimet invicem, quisque ut eum noverat, instrepuerunt nomen eius strepitu gratulationis. quis autem ibi non eum noverat ? et sonuit presso sonitu per ora cunctorum conlaetantium: ,,Victorinus, Victorinus".
Page 479 - Te autem, frater, liberet Deus et sanctum populum Christi qui tibi creditus est, et omnes fratres qui tecum sunt, et maxime Rufinum presbyterum, ab heresi Origenis et aliis heresibus et perditione earum.
Page 498 - Discessuri itaque ab invicem prius futurae sibi praedicationis normam in commune constituunt, ne forte alius ab alio abducti diversum aliquid his, qui ad fidem Christi invitabantur, exponerent. Omnes ergo in uno positi et spiritu sancto repleti breve istud futurae sibi, ut diximus, praedicationis indicium, conferendo in unum, quod sentiebat unusquisque, componunt, atque credentibus dandam esse regulam statuunt".
Page 482 - Bekenntnisses — incipiam de ipsis sermonum virtutibus disputare, illud non importune commonendum puto, quod in diversis ecclesiis aliqua in his verbis inveniuntur adjecta. In ecclesia tarnen urbis Romae hoc non deprehenditur factum...