Theologisk tidsskrift for den evangelisk-Lutherske kirke i Norge, Volume 1P.T. Mallings Forlags-Boghandel, 1858 - Lutheran Church |
From inside the book
Results 1-5 of 100
Page 12
... Christi vestimenta suscepi " og Ep . 58 p . 420 : „ Ego igitur , ut antea jam scripsi , Christi vestem in urbe Romana suscipiens , nunc barbaro Syriæ limite teneor " . Hieronymus betegner paa disse Ste- der sin Daab som en Paatagelse af ...
... Christi vestimenta suscepi " og Ep . 58 p . 420 : „ Ego igitur , ut antea jam scripsi , Christi vestem in urbe Romana suscipiens , nunc barbaro Syriæ limite teneor " . Hieronymus betegner paa disse Ste- der sin Daab som en Paatagelse af ...
Page 43
... Christi Gjenkomst til Dommen , Tilsætningen μετα δοξης ( παλιν ἐρχομενον μετa doйns ) , som vi træffe i alle os opbevarede orientalske Daabsbekjendelser undtagen den Antiochenske , saavelsom ogsaa i en hel Række af andre paa ...
... Christi Gjenkomst til Dommen , Tilsætningen μετα δοξης ( παλιν ἐρχομενον μετa doйns ) , som vi træffe i alle os opbevarede orientalske Daabsbekjendelser undtagen den Antiochenske , saavelsom ogsaa i en hel Række af andre paa ...
Page 54
... Christi I. S. 712 og 721 f . , Gieseler , p . d . anf . St. S. 300 , og Kurtz , p . d . anf . St. S. 284 for det Første . Dette Stridsspørgsmaal turde være at afgjøre til Fordel for de sidstnævnte Lærdes Anskuelse . Medens nemlig Stedet ...
... Christi I. S. 712 og 721 f . , Gieseler , p . d . anf . St. S. 300 , og Kurtz , p . d . anf . St. S. 284 for det Første . Dette Stridsspørgsmaal turde være at afgjøre til Fordel for de sidstnævnte Lærdes Anskuelse . Medens nemlig Stedet ...
Page 57
... Christi βασιλεια . Intetsteds tillagges ham denne bestemte Sætning eller hin Lære i denne bestemte Form . - Frem- deles : Eusebius i sine to Skrifter mod Marcellus af Ancyra : contra Marcellum libb . II . og de ecclesiastica theologia ...
... Christi βασιλεια . Intetsteds tillagges ham denne bestemte Sætning eller hin Lære i denne bestemte Form . - Frem- deles : Eusebius i sine to Skrifter mod Marcellus af Ancyra : contra Marcellum libb . II . og de ecclesiastica theologia ...
Page 59
... Christi Herredømme vilde faa Ende , en Sætning af Paulus af Samosata . Denne Hæretiker lærte vel , ikke alene at Sønnen ikke havde været , førend han var bleven Menneske , og at han havde havt sin Tilværelses Begyndelse fra Maria ...
... Christi Herredømme vilde faa Ende , en Sætning af Paulus af Samosata . Denne Hæretiker lærte vel , ikke alene at Sønnen ikke havde været , førend han var bleven Menneske , og at han havde havt sin Tilværelses Begyndelse fra Maria ...
Other editions - View all
Common terms and phrases
Afsnit aldeles altsaa anførte annamme Anskuelse antiochenske Apostlene apostoliske Arianerne arianske Artikel Begravelsen Begyndelsen behandlet Bekjendelse Biskop Börn Christi Rige Christus Constitutionernes Cyrill delsen derfor descensus ad inferos Daaben Daabsbekjendelse Eusebius Eusebius af Cæsarea Faderen findes forskjellige følgende förste ganske Gelasius Grund græske Guds Rige holde hvori idet Irenæus især Jerusalem jerusalemske Daabsbekjendelse jerusalemske Daabssymbol jerusalemske Kirke jerusalemske Symbol Katech Katecheser Kirkeaaret kjende Korsfæstelsen ligesom Lære Matth Maade maatte Nadveren Nedfarten nicænske Niels Opstandelsen Overskriften over Katech p. d. anf Presbyter quod quæ regnum romerske Rufin Sakrament seqq sidste Skrift Slutningen smaa Børn Spørgsmaal Sted Symbolum Synder Synoden Sönnen saadan saaledes Touttée tredje Troesbekjendelse Trugels Underverdenen Vidnesbyrd Voxne Aand Aarhundrede ἀλλ αὐτου γαρ δε εἰς ἐκ ἐν ἕνα ἐξ ἐπι θεον Θεου και κατα μεν οὐ παλιν πατρος περι Πνευματος τελος τῇ της τῷ ὡς
Popular passages
Page 83 - Deos, si non genitus esset, collatus cum eo qui genitus non esset ; et, aequales inventi, duos Deos merito reddidissent non geniti : atque ideo duos Christus reddidisset Deos, si sine origine esset, ut Pater inventus, et ipse principium omnium ut Pater, duo faciens principia, duos ostendisset nobis consequenter et Deos.
Page 198 - Hanc esse adordinationem et dispositionem eorum qui salvantur dicunt Presbyteri Apostolorum discipuli, et per hujusmodi gradus proficere, et per Spiritum quidem "ad" Filium, per Filium autem ascendere ad Patrem, Filio deinceps cedente Patri opus suum»; epid.
Page 18 - Graece et indicium dici potest et collatio, hoc est, quod plures in unum conferunt. Id enim fecerunt apostoli in bis sermonibus, in unum conferendo unusquisque, quod sensit?
Page 483 - Romae hoc non deprehenditur factum, quod ego propterea esse arbitror, quod neque haeresis ulla illic sumsit exordium, et mos ibi servatur antiquus, eos, qui gratiam baptismi suscepturi sunt, publice, id est, fidelium populo andiente, »ymbolum reddere; et utique adjectionem unius Haltern sermonis eorum, qui praecesserunt in fide, non admittit auditus.
Page 199 - Antichristi et perditionem omnium gentium sub eo existentium, in qua regnabunt justi in terra, crescentes ex visione Domini, et per ipsum assuescent capere gloriam Dei Patris...
Page 484 - Denique ut ventum est ad horam profitendae fidei, quae verbis certis conceptis retentisque memoriter de loco eminentiore in conspectu populi fidelis Romae reddi solet ab eis, qui accessuri sunt ad gratiam tuam, oblatum esse dicebat Victorino a presbyteris, ut secretius redderet, sicut nonnullis, qui verecundia trepidaturi videbantur, offerri mos erat; illum autem maluisse salutem suam in conspectu sanctae multitudinis profiteri.
Page 484 - ... publice professus erat. quanto minus ergo vereri debuit mansuetum gregem tuum pronuntians verbum tuum, qui non verebatur in verbis suis turbas insanorum ? itaque ubi ascendit, ut redderet, omnes sibimet invicem, quisque ut eum noverat, instrepuerunt nomen eius strepitu gratulationis. quis autem ibi non eum noverat ? et sonuit presso sonitu per ora cunctorum conlaetantium: ,,Victorinus, Victorinus".
Page 479 - Te autem, frater, liberet Deus et sanctum populum Christi qui tibi creditus est, et omnes fratres qui tecum sunt, et maxime Rufinum presbyterum, ab heresi Origenis et aliis heresibus et perditione earum.
Page 498 - Discessuri itaque ab invicem prius futurae sibi praedicationis normam in commune constituunt, ne forte alius ab alio abducti diversum aliquid his, qui ad fidem Christi invitabantur, exponerent. Omnes ergo in uno positi et spiritu sancto repleti breve istud futurae sibi, ut diximus, praedicationis indicium, conferendo in unum, quod sentiebat unusquisque, componunt, atque credentibus dandam esse regulam statuunt".
Page 482 - Bekenntnisses — incipiam de ipsis sermonum virtutibus disputare, illud non importune commonendum puto, quod in diversis ecclesiis aliqua in his verbis inveniuntur adjecta. In ecclesia tarnen urbis Romae hoc non deprehenditur factum...